uldhavedonemore,beenmore.”
HanFengling’sexpressiohoughtful.“Doyoumissit?Thatworld?”
“Insomeways,yes,”sheadmitted.“Butit’snotjustaboutmissingit.IfeellikeIhavearesponsibilitytogoback,tofinishwhatIstarted.Andmaybe,ifIdo,Imakeabetterfutureforus.”
Henodded,uandingdawninginhiseyes.“You’retalkingaboutreturningtoyourtime.”
“Yes,”Sukiesaid,hervoicefirmwithresolve.“Iogobadfacemypast,makethingsright.Andmaybe,justmaybe,Ifindawaytosecureourfuture.”
HanFengling’sgriptightenedonherhand.“Iuand.AndIwillsupportyou,nomatterwhat.Buthowwillyoureturn?”
Shelookeddownattheiriwinedhands,amixtureoffearaerminationinhereyes.“I’vebeenstudyis,theohatspeakoftimetravel.There’saritual,awaytorev
本章未完,请点击下一页继续阅读! 第2页 / 共8页